There is no place like here presenterer tekstilhåndverk som er skapt i møter mellom 14 kvinner fra 5 forskjellige land. Utstillingen springer ut fra et samarbeid mellom Senter for byøkologi og tekstildesigneren Heidi Winge Strøm. Gjennom utstillingen ønsker de å stille spørsmål ved hvordan vi diskuterer migrasjon og det flerkulturelle Norge, og skape et rom for refleksjon rundt hvordan migrasjonsprosesser former mennesker, samfunn og stedene vi bor. There is no place like here utforsker teorier om mobilitet, møter og stedsdannelse.
There is no place like here er bygd opp rundt tekstilobjekter, film og fotografier fra prosjektet ”Kulturell veving”, som ble gjennomført i Ytre Arna vinteren 2009/10. ”Kulturell veving” var en reise i og mellom ulike tekstiltradisjoner, hvor 5 kvinner fra Bergensregionen og 9 kvinner fra asylmottaket i Ytre Arna utforsket teknikker, mønster og farger for å utvikle nye tekstilobjekter. De 14 kvinnene hadde stor og variert kompetanse innen tekstilhåndverk, fra formell eller uformell sektor. Noen har jobbet med tekstil som kunstnere, andre som håndarbeidslærere, noen som selvstendig næringsdrivende, andre igjen først og fremst på hobbybasis. Kvinnene tok med seg sine kunnskaper og erfaringer og jobbet intensivt sammen gjennom fem workshoper. Prosjektet ble gjennomført som en deltagende designprosess, under ledelse av Winge Strøm. Resultatet av dette arbeidet ble 10 møbelpuffer av tekstil, som ble konstruert og designet gjennom felles eksperimentering og utprøving.
Puffene har røtter i historiene som kvinnene hadde med seg inn i arbeidet, samt i historier fra det gamle tekstilindustristedet Ytre Arna, der arbeidet fant sted. Ordet puff kommer fra det engelske ordet ”tue”. Hver puff er som en liten tue, et lite sted, som bærer på historiene til de menneskene som har laget den.
Det åpne stedet
I offentlig ordskifte fremstilles asylmottak og dets beboerne ofte som et truende fremmedelement som vil bryte med eksisterende sosiale praksiser og føre til uønsket endring i et lokalsamfunn. En slik forståelse av asylmottak bygger blant annet på en bestemt forståelse av hvordan steder og samfunn blir til. Sted forstås i denne sammenhengen gjennom en containermetafor, det vil si at stedet fremtrer som en beholder som inneholder et etablert og ferdig definert sett av nettverk, relasjoner og interaksjoner. Det nye som tilføres stedet blir dermed fortolket i negative termer. Denne forståelsen av det gode sted og samfunn ligger samtidig til grunn for den generelle innvandringsdebatten og samtalen om det flerkulturelle Norge. Det faste og varige tenkes ofte som en forutsetning for samfunn, mens endring og bevegelse oppfattes som en trussel, og som et avvik fra normaltilstanden.
There is no place like here tar utgangspunkt i en påstand om at migrasjon, som en av mange former for mobilitet, alltid har vært fundamentalt i skapelsen av samfunn og sosiale relasjoner. Gjennom utstillingen undersøker Senter for byøkologi hva som skjer dersom vi nærmer oss forholdet mellom territorialitet og mobilitet på andre måter. Territorialitet kan her forstås som det avgrensede, faste og varige. Den danske geografen Bærenholdt hevder at vår redsel for mobilitet bygger på en falsk dikotomi mellom territorialitet og mobilitet. Han viser nettopp hvordan ulike former for mobilitet er en forutsetning for at mennesker møtes og danner samfunn. Slik blir også stedene der vi bor formet. Ut i fra en slik tankegang undersøker Senter for byøkologi sammenhenger som finnes mellom bevegelse, tilstedeværelse og tilknytning til sted. Puffene er bærere av konkrete møter som har foregått på et konkret sted. Samtidig danner puffene i fellesskap et spesifikt rom for publikum å tre inn i. Dette er et sted som er skapt i samspillet mellom historiene som er vevd inn i de ulike puffene .
Utstillingen består av ulike komponenter. I en del av utstillingen blir publikum invitert inn i prosessen bak puffene, gjennom bilder og film. I en annen del av rommet vises puffene, sammen med større fotografier som viser dem iscenesatt i det norske hverdagslandskapet.